Jeg har fått noe styggfint som jeg setter stor pris men for at dere skal skjønne litt bedre hvorfor jeg setter så stor pris på dette «styggfine», så skal dere få se noen bilder…..

Mammaen min vokste opp langt nord i landet ved sjøen. Omtrent hver sommer ble ferien lagt til dette stedet selv om det var over 100 mil å kjøre med bil eller å ta fly.

Huset som mamma vokste opp i

Det ligger faktisk en engelsk setter på gresset foran huset. Bildet er vel ca 60-70 år gammelt. Hunden het «Pan». Samme type hund som vi har 3 av her hos oss:)

Morfar var fin-snekker og laget trapper på bestilling samt at han laget vev-stoler. I tillegg drev han litt fiske. Mormor var en racer til å veve og med håndarbeid generelt. Det genet har jeg dessverre ikke arvet.

Bildet av snekkerverkstedet ble tatt tidligere i sommer. Det har stått nærmest urørt etter at morfar døde. Mens han levde så var det alltid stor stas å få bli med inn på verkstedet. Jeg husker fremdeles lukta av treverk og ny sagflis:) Lekebøtter ble fylt med sagflis derfra og tatt med bort på en gammel rusten ovn som vi ungene brukte å leke-lage mat på. Vann og sagflis ble rørt til skikkelig søle-middager som vi brukte mange timer på å lage. Stas var det også å få bli med morfar ut i båten for å fiske.

Morfar

Turene nordover i feriene ble brått nesten helt slutt når morfar døde ganske så uventet for snart 40 år siden. Mormor levde i mange år etterpå men hun tok da heller turen nedover for å besøke oss i trøndelag enn at vi tok turen oppover.

Første sommeren etter at morfar døde så brukte min pappa ferien til å ferdigprodusere vever som var under arbeid da morfar døde. De som hadde bestilt vev fikk sine vever levert:) Etterpå var det null produksjon. Årene gikk og den gamle sagflisa ble aldri ersattet av ny sagflis…..likevel så kan jeg «lukte» den og huske den godt. Snekkerverkstedet har av en eller annen grunn alltid vært et godt minne.

Men så tilbake til den styggfine tingen jeg har fått……..Det er nok en ting fra dette falleferdige snekkerverkstedet ja.

Mamma døde for noen år siden så alt for tidlig og «nærheten» til hennes hjemplass ble enda mer fjern. I sommer så ble det til at min far og min datter skulle ta en tur dit. Jeg selv var ikke i form til det men var veldig glad for at de kunne ta turen. Bildene av nyere dato i dette innlegget er knipset av min datter da de var på den turen.

Før de dro så spurte jeg pappa om han ikke kunne se etter en støvete svart sak på snekkerverkstedet………enkelte ting jeg husket veldig godt derfra;)

Sjekk lampene i taket….skikkelig «in» idag.

Ytterst i kanten på dette bildet til venstre så ligger den styggfine tingen jeg tenkte på og som pappa tok med hjem fra turen. Bildet er fra «kontor-rommet» i verkstedet. Jeg hadde håpet på at morfars gamle runde briller også fantes liggende her i et bulkete brille-etui av metall, men niks, de var borte.

Den styggfine tingen fikk jeg levert ferdigreparert denne uka og nå står den i stua mi…..noen som har skjønt hva den «styggfine» tingen er?